Arriving France

Dette innlegget skulle bli postet i går.

Først av alt; det å pakke er og forblir et styr hos frøken Lyng. Måtte lemne fra meg et par sko og ei bukse i bilen til de som hentet meg i morgest. Hadde akkurat under fjorten kilo da jeg sjekket inn! Er redd for at det kommer til å bli mer når jeg reiser hjem.. Må bare passe på å ha like mye klær på meg på hjemreisen. Alors, vi ankom John Lennon Airport rundt halv elleve. Flyet vårt gikk ti på tolv, og vi landet trygt i Carcassonne et par timer etterpå, lokal tid tre. Etter en halv times venting kom vi oss på bussen til togstasjonen, og etter et par timers venting der kom vi oss på toget til Montpellier. Personlig liker jeg aller best å reise alene eller med mennesker som kjenner meg godt. Dette kommer nok av at jeg er en skikkelig turist når jeg reiser. Sekken på ryggen, alltid med meg epler, nøtter eller noe annet å knaske på, og så har jeg alltid stappa sekk i tillegg til kameraveska over skuldra. Knør alltid ved sikkerhetskontrollen, har alltid boardingkortet i innerste lomme i sekken og tyggisen og vannflaska må være klar til vi skal lette. Ingen bør snakke til meg under hverken letting eller landing om hvordan jeg skal få ut dottene i ørene, for jeg har prøvd alle metodene som finnes. Ellers er jeg en fryd å reise med! Elsker å reise, men høydepunktet er alltid å komme fram, når det gjelder fly vel og merke!

Vi ble møtt av vertsfamiliene våre ved togstasjonen i Montpellier. En søt og koselig, men litt stresset madame hentet oss ti minutter etter tidspunkt. Huset vårt, eller l'appartement est très beaux! Altså veldig flott. Kjempe lyst og fint interiør, og rommet vår er også kjempe koselig. Vi vil nok trives her!
Middagen besto av no osterull og salat, og mousse au chocolat til dessert. Etter middag satt vi og chattet i rundt en time, hvor jeg da måtte kleine meg med min fransk mens Paulina ikke hadde noen problemer. Håper det kommer seg, hjølp.















À bientot!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie Lyng

17, Alta

...er ei svært humørfylt og takknemlig jente som har opplevd alt for mye til en sytten-åring å være! Liverpool på Anfield, Muse i Helsinki, Norway Cup, Violet Road, Petter Carlsen, Unni Wilhelmsen! Og nå reiser jeg ut for å oppleve mer som utvekslingselev i Blackpool! Herligheter som gir meninger i livet: musikk, te, bøker, ipod'en, Nord-Norge, mørketid, jula, familien, fotball, mat, sure epler, midnattssola, Finnmark, treningsklær og ikke minst, the life itself.

Arkiv

hits