Hvordan ting går

Føler egentlig ikke for å blogge så mye akkurat på dette tidspunktet. Alle slags rare tanker spiser meg opp levende for tiden. For det første; har kommet til et nytt sted, helt nye mennesker, en god del andre rutiner og kulturforskjeller, og ikke minst et nytt hjem. Her er ting veldig annerledes, og det vil nok ta en god stund før jeg venner meg til det. Det jeg savner aller mest er familienærheten, norsk frokost, Altavannet og familien min. Vel, hører stadig vekk at det er slik det er i begynnelsen! Men så er jeg jo meg, og ingen andre. Og jeg er veldig følsom. Jeg er veldig familie- og hjemmekjær. Derfor tror jeg (etter inntrykk) at dette er ekstra tungt for meg! I tillegg til at jeg er ekstra hjemmekjær, har jeg endt opp her, hvor vi (jeg og vertssøster) nesten lever som studenter for oss selv (ikke noe galt i det, bare veldig nytt.. og litt tungt). For det andre; det er ekstremt hardt å leve etter drømmen! Jeg som virkelig har bestemt meg, fullt og helt, at jeg skal bli veterinær, sliter med å følge opp det. Dette fordi vi nå har startet skolen, og jeg har havnet i klasser på myyye høyere nivå enn meg. Fordi jeg skal bli veterinær, må jeg ha kjemi og matematikk. I tillegg må jeg ha fransk her fordi jeg hadde engelsk fordypning på ungdomsskolen (sløvskap av mennesker som ikke fortalte meg det da, ting kunne vært så mye enklere den dag i dag). Det problemet får jeg fikset. Men så er det nye problemet at det ikke er det verste problemet! For av og til føler jeg at jeg skjønner fransken (selv om de har hatt det i både ett - to år lengre enn meg)! Problemet her er at de vi driver å repeterer i både matten og kjemien, har jeg aldri vært gjennom før! I tillegg til heeelt nytt stoff, skjer undervisningene på et annet språk, dvs begreper og ord blir gresk for meg. Så jeg ender opp med å forstå nada, for så å komme hjem klokken fem på ettermiddagen, oversette alle begrep vi hadde i timene, og så lære meg selv stoffet som klassen repeterte! Det er en forferdelig byrde å bære. Har ikke gitt opp håpet ennå (så vidt jeg vet). Disse dagene har bare vært utrolig vanskelige.

Så da har dere "for det første" og "for det andre"! Og så kan dere slå de sammen, slik at dere får en litt oppgitt, stresset, hjemmesyk, skulle-ønske-ting-var-lettere, jobber-ræva-av-seg-for-å-forstå -Cecilie.
Ja jeg vet, skulle ønske jeg også kunne si; ååå, det går helt fantastisk her! Jeg har ingen bekrymringer, masse koselig å gjøre om dagene, slik alle de andre utvekslingsstudente sier.

Avslutter med et bilde jeg tok her om dagen. Må hive meg rundt med leksene. Selv om jeg helst føler for å grine.



-Cecilie

3 kommentarer

Din tidligere matte kompis.

08.09.2012 kl.13:17

Hei Cecilie! En ting er sikkert, jeg vet at hvis det er noen personer som skal klare det der. Så er det deg. For du har en sterk personlighet og en viljestyrke som er utrolig. Tenkte jeg skulle si det+ at jeg tenker på deg der borte i Inglaterra <3

08.09.2012 kl.23:41

Stå på Cecilie, og ikke gi opp! :D Husk at det er en erfaring for livet og at du kommer til å være superfornøyd når du er ferdig! Bedre å gjøre enn å la være, da lurer man ikke på korsen det ville vært! ;) Dessuten så vil ikke det der drepe deg, bare gjøre deg sterkere :) Lykke til videre, sterking! <3 Kjempefint bilde! :D

Kristel

09.09.2012 kl.19:16

D her klare du, Cecilie <3 !! Du e en sterk å modig jente som holde på å oppfylle drømman dine, du må aldri gi opp fordi d her klare du!!! Vi i Alta drar ikke fra dæ, vi e her når du kommer <3 Vi tenke på dæ masse her i Alta ccc: Stå på videre å lykke til <3 Æ e gla idæ å vær sterk!! :D

Skriv en ny kommentar

Cecilie Lyng

17, Alta

...er ei svært humørfylt og takknemlig jente som har opplevd alt for mye til en sytten-åring å være! Liverpool på Anfield, Muse i Helsinki, Norway Cup, Violet Road, Petter Carlsen, Unni Wilhelmsen! Og nå reiser jeg ut for å oppleve mer som utvekslingselev i Blackpool! Herligheter som gir meninger i livet: musikk, te, bøker, ipod'en, Nord-Norge, mørketid, jula, familien, fotball, mat, sure epler, midnattssola, Finnmark, treningsklær og ikke minst, the life itself.

Arkiv

hits