En torsdag i august

(skrevet i går)

Nå skal dere få høre noe kjempe gøy. I går kveld fikk jeg meg til å spørre om å få bytte rom, og så heldig som jeg var gikk det greit! Rommet jeg har nå er myyyye koseligere! Så holdt jeg på resten av kvelden med å flytte over alle tingene mine og vaske og støvsuge det nye rommet (det trengtes!). Det tok sin tid, men da jeg var ferdig følte jeg at det virkelig var verdt det. Her kommer det morsomme da; en av de tingene som SKIKKELIG har creeped me out her er den forbanna brannalarmen som peip på det gamle rommet, og som førte til brannøvelse her i huset. Det å måtte stå opp i et helt fremmed hus av en forferdelig lyd er ikke særlig beroligende. Etter å ha fått byttet rom og gjort meg godt til rette, tenkte jeg at "nå skal jeg starte på nytt". Glemme alt, og prøve å se positivt på de ting jeg egentlig tenkte på som negative. Gjett hva som skjer når jeg har skypet, skrevet i dagboka, lest litt, osv? Skrur av lyset, det er mørkt ute, og så: PIP!!!!!!!!!!!!! Det ekke MULIG! Jeg ble faktisk så oppgitt at jeg gråt. Gikk ned og sa ifra med en gang. Det første vertsfaren spurte meg om var om ikke jeg kunne legge meg på mitt gamle rom for natten, siden han allerede hadde byttet batteriet i alarmen der. Jeg klarte heldigvis å få han til å skru av alt av brannalarm-systemer her oppe i tredje etasje i stedet, for han sa at han ikke hadde batterier akkurat nå. Våknet i dag med en fortsatt creepy følelse av at dette ikke var over. Tok meg en dusj, vi gikk ned å spiste frokost. Senere dro vi ut for å møte på ei norsk jente som også er her som utvekslingselev, Helene. Vi snakket uheldigvis altfor mye norsk til hverandre, så stakkar vertssøstra mi ble litt utfor. Etter litt shopping, vindushopping, lunsj og chilling ved stranda, gikk vi tilbake igjen. Det er et ganske langt stykke fra selve byen til her vi bor.. Etter chicken Tikka til middag, gikk vi opp på rommet igjen for å chille. Gjett én gang hva vi hører fra out of nowhere? Å joda! Rundt halv åtte dro vi ned på en klubb for å se Liverpool-kampen. I samme lokale hadde de karaokekveld, så vi ble å henge litt der etter kampen. Det var.. interessant! Vertsfaren vår tok en sang, hehe. Vi forklarte han på veien hjem at det fortsatt dreiv å peip i tredje etasje, men det virker som at han ikke gjør noe med det akkurat for øyeblikket. Hvis jeg hører noe igjen i natt, så sverger jeg på at jeg griner meg ihjel. Det høres sikkert veldig rart ut, men etter å ha kommet til ett helt nytt sted hvor man gjerne vil føle seg trygg, for så å oppleve en så fæl natt. Da blir man traumatisert. ALT av pipelyder og ting som ligner på pipelyder grøsser jeg av nå! Er jo helt ødelagt..

Anyway, tilbake til dagen i byen. Det som lyste opp dagen.




beautiful view, aye?













-Cecilie

Én kommentar

elin

02.09.2012 kl.19:06

rumpesprekk!

Skriv en ny kommentar

Cecilie Lyng

17, Alta

...er ei svært humørfylt og takknemlig jente som har opplevd alt for mye til en sytten-åring å være! Liverpool på Anfield, Muse i Helsinki, Norway Cup, Violet Road, Petter Carlsen, Unni Wilhelmsen! Og nå reiser jeg ut for å oppleve mer som utvekslingselev i Blackpool! Herligheter som gir meninger i livet: musikk, te, bøker, ipod'en, Nord-Norge, mørketid, jula, familien, fotball, mat, sure epler, midnattssola, Finnmark, treningsklær og ikke minst, the life itself.

Arkiv

hits