Leaving Alta

Først av alt vil jeg bare legge ut bilder fra avslutningen som ble mer enn suksess på tirsdag for ei uke siden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de folka i hele 10 måneder! Mer fantastiske mennesker skal du lete meget lenge etter. Mamma hadde bakt kake, Elisabeth hadde fikset og stylet, Helene hadde styrt rundt omkring, pappa hadde forsøkt å late som ingenting: alt i alt en koselig oppfinnelse!


























Sup bro' ?



Senere på kvelden dukket tre herlige jenter opp; Ida, Cecilie og Kristel. Selv om jeg var i helt andre tilstander pågrunn av pakking og sommerfugler, hang de hos meg en god stund! For noen herlige jenter, som kommer til å bli svært savnet! Bare ti måneder så er jeg hjemme igjen, søtinger.

Så kom dagen. Onsdagsmorgen hentet mamma oss og kjørte oss til flyplassen. Trist å si hadet til verdens beste folk!



Jeg og Benedicte hang som sagt i Oslo før jeg stakk avgårde til London. Det var ubeskrivelig godt å få være hos henne, ingen hotellopphold kunne måle seg med det å få bo hos henne! Desverre kom tiden da jeg måtte si hadet til henne også. Hun sto opp med meg klokken fire på natta og fulgte meg til bussholdeplassen. Det ble tristere enn forventet, og jeg endte opp på bussen med en svær klump i magen. Men men, etter å ha forlatt familien bestemte jeg meg for å se fram til et nytt og spennende år! Dette MÅ bare bli awesome!
Framme i London hadde jeg allerede fått litt kontakter med forskjellige. Vi tok buss til campus som lå i Winchester. Der ble vi møtt av flere EF representanter, etterfulgt av lunsj og visning av rom. Helt greie rom egentlig.



 

Her ble kun to netter tilbragt da, og så bar det videre til vertsfamilien på søndagsmorgen. Det skjedde ikke så mye annet på campen enn at vi gikk rundt i byen, ble kjent med andre, spiste, var med på aktiviteter sånn som sport og filmkveld. Skal fortelle om hvordan det var å komme hit til vertsfamilien senere, nå skal vi på skolen en tur for litt omvisning og informasjon. Snakkes!

-Cecilie

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie Lyng

17, Alta

...er ei svært humørfylt og takknemlig jente som har opplevd alt for mye til en sytten-åring å være! Liverpool på Anfield, Muse i Helsinki, Norway Cup, Violet Road, Petter Carlsen, Unni Wilhelmsen! Og nå reiser jeg ut for å oppleve mer som utvekslingselev i Blackpool! Herligheter som gir meninger i livet: musikk, te, bøker, ipod'en, Nord-Norge, mørketid, jula, familien, fotball, mat, sure epler, midnattssola, Finnmark, treningsklær og ikke minst, the life itself.

Arkiv

hits