Om hverdagen og sånt.

Har de siste dagene følt en slags trang til å få skrevet ned ting. Desverre så må jeg begrense det litt her på bloggen, for det er mye privat jeg gjerne skulle fått lempet av hjertet. Tenker at jeg rett og slett bare starter med å skrive dagbok. Kanskje det hjelper. Når det er sagt; i går kom jeg hjem fra Tromsø. Valgte å reise dit på EF's avreisemøte i og med at det var nærmest Alta. Vi startet klokken fem på natta, og jeg la meg selvfølgelig ikke før fire, hvilket førte til at jeg forsov meg... Vi kom oss avgårde i tide og rakk ferga i god tid. Sov faktisk hele turen, jeg. Vi fikk vel så og si alt av info på det møtet som nå skal ha gjort oss klar til å reise til høsten. Jeg blir bare mer og mer spent for hver dag som går! Hvordan ser familien ut? Hvordan ser skolen ut? Hvilken vennegjeng havner jeg i? (får jeg venner?). Neida, prøver helst ikke å tenke så mye på det. Det er fordi jeg skal slippe å bli skuffet hvis jeg forestiller meg det luksusåret, noe jeg vet er umulig. Jeg tenker også mye på hvordan jeg kommer til å bli oppfattet av menneskene der. For det første; jeg eier ikke ett par høyhælte sko, ingen sminke og nesten ingen klær det ikke står umbro/adidas på. Hva skal jeg gå med? Jeg eier ikke klær! For det andre; jeg er definitivt jenta med Norges dårligste selvtillit, om ikke verdens. Hva skal jeg ha på meg om sommeren når det er varmt ute? Ser ikke ut i sommerklærne mine, for ikke å snakke om bikini og sånt der! Har ikke akkurat kjeldressen å luhkkaen å gjemme meg i der nede. Nei, gruer meg nesten like mye som jeg gleder meg. Nå tok dette innlegget her litt overhånd, det skulle ikke bli så.. særiøst og trasig.

Alle barna døde av gassforgiftning, unntatt Bert, det var hans fjert.

Sånn, nå ble det ikke så dønn-særiøst lenger. Skal bare runde av her og si god natt! Følte at jeg måtte fullføre dette innlegget, selv om det skulle vært kvelden for lenge siden! Har forresten vært å kjørt for første gang i dag, bare sånn for your information. Takk og farvel!

-Cecilie 

2 kommentarer

elin

04.06.2012 kl.21:17

det går nok så fint så, du lille venn <3

Cecilie Lyng

09.06.2012 kl.01:30

Elin <3

Skriv en ny kommentar

Cecilie Lyng

17, Alta

...er ei svært humørfylt og takknemlig jente som har opplevd alt for mye til en sytten-åring å være! Liverpool på Anfield, Muse i Helsinki, Norway Cup, Violet Road, Petter Carlsen, Unni Wilhelmsen! Og nå reiser jeg ut for å oppleve mer som utvekslingselev i Blackpool! Herligheter som gir meninger i livet: musikk, te, bøker, ipod'en, Nord-Norge, mørketid, jula, familien, fotball, mat, sure epler, midnattssola, Finnmark, treningsklær og ikke minst, the life itself.

Arkiv

hits